Spørsmål

Er bleking med lys effektivt?

Svar: Det er få og små studier som har sett på effekten av bleking med lys eller såkalt «power bleaching». Resultatene er heller ikke entydige, og de forskjellige studiene er vanskelige å sammenligne. I vurderingen av et blekesystem kom gruppen som ble bleket med lys bedre ut enn gruppen uten lys både umiddelbart og etter 6 måneder (1). Denne studien ble imidlertid finansiert av produsenten av blekesystemet. I en annen studie er det ikke funnet signifikant forskjell i blekeeffekt ved bruk av lys (2). I en evaluering avClinical Research Associates (CRA) inngikk syv ulike blekesystemer, og det ble vist at bleking med lys ikke ga hvitere tenner enn bruken av de samme systemene uten lys (3,4). CRA konkluderte også med at noen systemer bleket raskere, og at noen oppnådde en god effektivitet med mindre hydrogenperoksid. Det var heller ikke noen forskjell i blekeresultatet etter ett år om lys var benyttet eller ikke (5).

En laboratoriestudie av fire blekesystemer (6) viste at blekeeffektiviteten (vurdert 3 minutter etter bleking) økte ved bruk av lys, men det gjorde også tanntemperaturen, med fare for uttørring og således en falsk hvithet (se neste spørsmål). Det ble også vist at andre lyskilder enn den produsenten anbefalte, hadde bedre blekeeffekt, og at et blekesystem der lys ikke inngikk, hadde bedre effekt med lys. Imidlertid ble det konkludert med at fordelene ved bruk av lys er usikre (6). Så langt synes det ikke å være dokumentert at bleking med lys gir noen stor gevinst i forhold til kontorblekesystemer uten lys.

Spørsmål

Hvordan virker de lysbaserte blekesystemene?

Svar: Det finnes i dag et stort antall forskjellige blekesystemer der lys inngår. Felles for alle er at det ikke er noen vitenskapelig basert dokumentasjon på hvilken betydning bruken av lys har ved tannbleking. Teoretisk sett er det tre ulike mekanismer som kan forklare en mulig økt effekt av lyseksponering ved bleking. En mulighet er at lysabsorpsjonen fører til en varmereaksjon, hvor varmen katalyserer nedbrytingen av hydrogenperoksid til reaktive oksygenforbindelser, vann og oksygen. En annen mulighet er at blekegelen inneholder lysabsorberende kjemikalier som kan øke dannelsen av oksygenforbindelser. Det er også teoretisk mulig at blått lys kan absorberes direkte av gule misfarginger i tennene, og endre disse stoffenes kjemi. Ingen produsenter oppgir hvilke kjemikalier som er tilsatt blekegelen, eller nøyaktig hvordan lyset virker. Noe av den informasjon som finnes i markedsføringen av disse produktene finnes i Tabell 1.

En rekke forskjellige lyskilder med ulike intensiteter og bølgelengder blir benyttet til bleking; så som halogen-, LED- (light emitting diodes), plasmabue- og infrarøde (IR) lamper samt ulike lasere. Bølgelengdene for disse lyskildene varier fra 350 nm (UV) til 10 600 nm (fjernt infrarødt). Noen lyskilder avgir lite varme (LED), mens andre avgir svært mye (IR-lamper og CO₂-lasere). Det er sannsynlig at tannen tørker ved oppvarming, og dehydrering er foreslått som årsak til at tennene blir hvitere ved bruk av lys. En slik fargeendring vil gå tilbake når tannen igjen tar opp væske. Som i tilfellet med fotoaktivatorer i et lysherdende materiale hvor absorpsjonsspekteret til fotoaktivatoren er tilpasset lampens lysspekter, må et eventuelt lysabsorberende stoff i blekegelen være tilpasset lyskildens bølgelengder om man skal få noen effekt. Det er imidlertid ikke vist at frigivelse av blekende substanser øker ved belysning av blekegelen (7). En mulig forklaring som så gjenstår, er at belysning kan ha en liten og direkte effekt på de stoffene som har gitt misfargingene. Dette er imidlertid ikke vitenskapelig dokumentert.

Spørsmål

Hvilket blekesystem bør jeg velge?

Svar: Produsentene av blekesystemer med lys hevder at tennene blir hvitere og at blekingsprosessen går raskere. På den annen side er det ikke vitenskapelig dokumentert i kliniske studier at dette er tilfelle. Bleking med lys er foreløpig en lite utviklet metode, men metoden kan ha et potensial om den utvikles videre.

Det er verd å merke seg at ved bruk av lys innføres ny risiko for bivirkninger: Foruten oppvarming av tennene og potensiell UV-skade, kan lys danne reaktive oksygenforbindelser i toksiske, allergiske og legemiddelinduserte fotoreaksjoner. Laser kan i tillegg eventuelt skade bløtvev og tannstrukturer. Bruk av lys, også blått lys, medfører ekstra behov for beskyttelse (beskyttelsesbriller) av pasient og utøver (8,9). I Norge er det særskilte krav for bruk av laser. Risikoen for slike bivirkninger må vurderes opp mot mulig innspart tidsbruk ved bruk av enkelte lysbaserte blekesystemer.

Generelt bør man være tilbakeholden med nye metoder inntil det foreligger uavhengig klinisk dokumentasjon av effekt og risiko. Siden dette ennå ikke finnes for bleking med lys, vil vi råde tannlegene til å benytte kontorbleking uten lys eller tannlegestyrt hjemmebleking i de tilfeller hvor bleking er faglig indisert.